lørdag 18. april 2009

Mat, relgion og kultur

Oppgave 6 side 59 i HE 2
a) Muslimer - Da vill jeg bestilt Storefe, sau, geit, fjørfe og andre dyr og fugler må være slagktet etter bestemte regler.

b) Hinduer - Mange hinduer er begetarianerer og spiser ikke nie former for kjøtt. Hinduer drikker melk og spiser melkeprodukter. Så da vill jeg bestilt noe melkeprodukter.

c) Jøder som ønsker kosthermat - Da vill jeg bestilt kylling til disse som er tilbredet på en spesiell måte og regler.

d) Vegetarianere - Dem vill jeg bestilt en suppe som ikke inholdte kjøtt, så de ikke spiser. Jeg ville spurt dem om det var noe med like spesielt.

e) Melkeallergikere: Da ville jeg serverte dem noe det ikke var melt i som f.eks : Da ville jeg servert eggepannekake til middag.

fredag 17. april 2009

Spesialkost

Kolestrol - Et viktig fettstoff som vi ikke kan være foruten. Kolestrol har mange viktige funksjoner i kroppen, og brukes blandt annet til oppbygging av cellevegger, og dannelse av vitamin D, kjønnsgormener og gallesyrer. Derfor er det slik at jo mer mettet fett en perosn spiser, desto mer kolestrol vil kroppen produsere. Det finnes både et "gode" og "dårlig" kolestrol. Det fode kolestrolet kalles HDL, og er viktig fordi det blandt annet er med på å frakte ugunstige fettstoffer bort fra blodårene. Det dårlige kolestrolet kalles LDL og er ugunstig fordi det lett kan feste seg i blodårene og øke risikoen for hjerte - karsykdom. I -tillegg har vi en tredhe type fettstoff som kalles triglyseridet (TG). Fordi umettet fett har en gunstig innvirkning på fettstoffene i blodet anbefales det at man bytter ut noe mettet fett med umettet fett fra matvarer som margarin, olker, nøtter, majones, majonespålegg, avokado og oliven.



Eksempler på kost til en kolestrol pasient er:

- Mindre fett, særlig mette fett
- Erstatte noe mettet fett med umettet fett
- Begrense mengden kolesterolrik matvarer
- Bruke mer fiberike matvarer
- Bruke meinst mulig sukker og alkohold ved høye TG eller overvekt


Jeg laget Linsesuppe :



Nadia's mat Kreft
Trines mat: Laktoseredusert mat
Marianne's mat Diabetes
Milena's mat Energi og næringsrik kost
Kathrine's mat
Cøliaki



onsdag 15. april 2009


Fredag før vi gikk ut i praksis, så vi på organene til en gris unge. Dette er fordi disse er veldig like våre. Dette var spenndene.

søndag 25. januar 2009

Kan jeg, side 227 i he 1

1. Hva er innemiljø?
Vi tilbringer mye tid inne, og innemiljøet bør derfor være godt.


2. Hva er inneklima?
Dårlig inneklima kan føre til ulike sykdommer og plager, og dermed påvirke helse, trivsel og livskvalitet.

3. Hva er et godt innemiljø?
Et godt innemiljø
- Har ren luft
- Et fritt for skadelig gasser
- Har god belysning
- Har gode lysforhold
- Har liten risiko for skade

4. Hvilken temteratuere bør det være inne?
Et godt innemiljø er viktig for helsen vår og gir oss følelse av trivsel og velvære. Gjennomsnittlig oppholder vi oss inne i 22 av døgnes 24 timer.

5. Hvilken problemer og sykdommer kan du få på grunn av dårlig inneklima?




Dette er mine rom :)
- helse
- trivsel
- livskvalitet




fredag 16. januar 2009

Kap 18, kan jeg side 217

Oppagver side 217 i HE1

1a) Sosialt nettverk består av menneskene som vi har kontakt med, enten vi er syk, frisk eller funksjonshemmede. Er vi i et sosialt nettverk vårt viktige for å ivareta de sosiale og kulturelle behovene, og for å forebygge isolasjon. Et sosialt nettverk består av mennesker man er i kontakt med i ulike sitvasjoner.
1b) De løse forbindelser består av personer vi ikke kjenner så godt, eks : bekjente, lærere, venner av venner osv. Dette er mennesker vi ikke kjenner så godt med omgås ganske ofte.
Jo flere personer vi har tett kontakt og god kontakt med, jo lettere er det å få hjelp til å dekke de sosiale og kulturelle behovene vi mennesker har.

2) Fordi det kjenner brukeren best og kan med egene ord selv beskrive hva den personene liker av sosiale og kulturelle behov. De kan fortelle hvordan oppgaver vi som helsefararbeidere kan gjøre for å bedre hverdagen til den enkelt bruker. Hvis helsefagarbeiden sammarbeider med andre pleier kan dem lage et sammarbeid for de ulike brukeren hvor de driver med det samme tingene og har samme intresser.

3) Frivillige organisasjoner, er en organsiasjon som hjelper mennesker uten at hensikten er å oppnå økonimiske fortjenester. De frivillige arbeider uten lønn.
Brukerorganisasjoner, kan bidra med tjenester som kontakttelefon, teleforvenn, besøktstjenesten, trasport og følgetjenester, praktisk hjelp hjemmeboende og de hjelper til med å arrgementer på sykehjem og instutusjoner.
Likemennsarbeid, omfatter mennesker som har en funksjoneshemming eller sykdom g pårørende til de samme menneskene. En selvhjelpsgruppe betår av mennesker med like sykdommer, lidelser, eller proplemer som møtes regelmessig for å støtte hverandre.
Selvhjelpsgrupper, en gruppe mennesker med like proplemer møtes relgelmessig for å hjelpe og støtte hverandre. Gruppen mennesker samarbeider uten ledes av profesjonelle helsearbeid.

4)Brukereorgansiasjoner :
- Kreftforeningen
- Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL)
- Norges diabetesforbund

Svar på 5,6,7 ,8 og 9 (Marianne)

fredag 9. januar 2009

Forebygge av smitte, håndtering av avfall


Håndtering av avfall

Alt avfall som kan innholde smittestoffer, regner vi som risikoavfall. Slik smitte avfall kan være:
- Avfall som direkte forurensert av organisk materuele fra pasienter med smitte farlig sykdom.
- Blod og blodprodukt
-Avfall du kan stikke eller skjære deg på
- Biologiske og patologisk avfall


Alt skittentøy fra helseinstitusjoner skal desinfiseres, det vil si vaskes ved 85C i minst ti minutter i løpet av vaskeprossesen.
Urent tøy, for eksempel brukt pasienttøy, vaskekluter, håndklær eller personalts arbeidstøy, kan være en smitte kilde. Defor er det viktig at man behandler rent og urent tøy på riktig måte.
I det daglige arbeide på et sykehjem eller sykehjem må du unngå å komme i direkte kontakt med avfall fra pasienter ved bruke av hansker og eventuelt stellefrekk eller engans plastforkle.
Når du skirfter på en seng, må det foregå på en slik måte at du ikke sprer mikroorganismer. Ikke legge skittentøy på gulvet eller på møbler inne på rommet, men direkte i en plastpose.
Fast avfall fra helsinstitusjoner deles vanligvis inn i farlig avfall, også kalt risikoavfall, og vanlig avfall, også kalt firbruksavfall eller husholdningavfall.